Julegaver til barn i Ukraina

Heisann! 

Helgen kom og forsvant like fort igjen. Jeg hadde bare et bittelite prosjekt som skulle gjøres. Nemlig flytte senga fra “gjesterommet” og over til Lykkes rom. Fort gjort, tenkte jeg – mens Kenneth himlet voldsomt med øyene og hadde veldig lyst til å kaste meg ut (fordi han brukte veldig mange timer på å skru opp senga for noen uker siden, men så ombestemte jeg meg, hehe). Det viste seg fort at prosjektet ikke var så lite og fort gjort likevel. Det tok en halv evighet å få ryddet rommet (les: flyttet rotet over i andre rom), og så brukte vi en goood stund på å prøve å få bært senga ut av rommet og opp i andreetasje. Endte tilslutt opp med at vi måtte skru hele greia fra hverandre, og Kenneth var liiiiite blid ;)

Vi fikk den heldigvis på plass tilslutt, og Lykke var storfornøyd med ny seng på rommet sitt. Kenneth er også blid igjen. Nå gjenstår det bare å få sortert alt rotet og finne plass til det igjen. Skuffene på senga var jo stappfull av scrappeustyr, julegaver og så videre – som nå står midt på stua. Ser omtrent ut som vi er på flyttefot, og jeg har en mistanke om at det går noen dager før jeg orker å fortsette også. Aner ikke hvor jeg skal gjøre av alt!

Idag dro jeg en snartur på moa (kjøpesenteret her) for å kjøpe inn litt “juleark” til scrappingen, så jeg får laget noen julekort før jul. Klok av skade, er det vel noe som heter. I år skal jeg for en gangs skyld prøve å være litt tidlig ute. Har allerede bestilt og fått en hau med ferdige julekort, men jeg tenkte å lage noen selv også. I tillegg til litt julegaver, til&fra-lapper og så videre.

Når jeg kom hjem igjen var Kenneth og jentene ferdig med middagen allerede, så jentene og jeg bestemte oss for å ta oss en runde på rommet deres for å se om de fant noe de kunne tenke seg å gi bort til barn i Ukraina. Hvert år så samler skolene og barnehagene i kommunen inn julegaver til barn i Ukraina, i samarbeid med pinsekirken. Lykke var veldig skeptisk i starten, og uansett hva jeg foreslo så sa hun bare “Nei, den er miiin!” og gjemte tingene jeg fant frem. Men når jeg forklarte at dette var barn som nesten ikke hadde noe leker, så var det greit å gi bort litt likevel. Begge jentene synes det var kjempestas, og fant frem masse fint de ville gi. Så pakket vi inn lekene sammen, og de laget egne “til&fra-lapper” (merket med kjønn og alder på baksiden). Så nå er de klare for levering imorgen, og så håper vi at lekene kan glede noen barn i Ukraina! :)

ukraina2

 

ukraina1

ukraina3

ukraina4

Bruker dere å gi gaver til slike innsamlinger?

 

Vintertøyet på plass (med rabattkode!)

(PS: innholder sponset produkt)

Heisann! 

Vinteren begynner plutselig å nærme seg. Forrige uke var det varmt og jeg hørte folk snakke om at vinteren kom aldri til å komme i år. Denne uken var det plutselig iskaldt og frost på ruta når jeg stod opp om morgenen! Så nå er vinterklærne levert på barnehagen/skolen, og jentene er klare for kalde dager!

I år var vi veldig heldige. Det aller meste fra i fjor passet fortsatt. De har fått hvert sitt par med nye vintersko (begge hadde et par fra i fjor som fortsatt passet), og det eneste som stod igjen da var en vinterdress til Lykke. Celine har fortsatt ytterklærne fra i fjor, men Lykke hadde vokst ut av den ene sin. Jeg synes det er greit med to sett til begge to, så vi slipper å ta med oss klærne frem og tilbake fra barnehage/skolen hver eneste dag. Vi vil jo gjerne være ute hjemme også.

Jeg har brukt litt tid på å bestemme meg for dress denne gangen. Problemet her på sunnmøre er at vi har ikke “skikkelige vintere”, altså – det blir kaldt, men det er sjelden vi har skikkelig snø. Det føler jeg gjør at dressene slites ekstra mye, så vi er avhengig av en skikkelig slitesterk vinterdress. I tillegg er det veldig vått her, så vinterdressen må være ordentlig vanntett også. Etter mye undersøking så endte jeg tilslutt opp med Isbjörn of Sweden. De jeg har pratet med som har hatt denne skryter voldsomt av den og den gjør det også veldig godt i tester. Den koster en del, men ikke SÅ mye mer enn de andre dressene jeg så på – og med litt rabatter så er det ikke store forskjellen. Og hvis den i tillegg holder seg fin (noe den skal gjøre) til Lykke er ferdig med den, så får jeg jo igjen litt for den når jeg selger den videre også.

Sitat fra Foreldre og Barn:
”For at barnet skal holde seg tørt og varmt, er det svært viktig at dressen puster. Barn blir fort klamme og begynner å fryse i klær som ikke puster. Klart best pusteevne har dressen fra Isbjørn of Sweden, som er den eneste dressen som får toppkarakter. Alle de andre dressene ligger langt under når det gjelder evnen til å slippe gjennom fukt fra innsiden og ut.”

dress

Beste premiumdress er Isbjörn of Swedens svært populære Igloo Winter Jumpsuit, også kjent som EntrantW. Ekstremt slitesterk og fortsatt i god stand etter to tøffe sesonger. Den er svært vanntett og puster godt. I motsetning til de fleste andre utedresser tåler EntrantW hyppig maskinvask og tørketrommel uten at vanntettheten blir dårligere. Varmebevaringsevnen er gjennomsnittlig god, så med et mellomlag og underlag med klær holder barnet seg varmt også i kaldt vær. Kragen er høy og beskytter mot vær og vind, også når hetten er tatt av. Bevegelsesfriheten er veldig bra, og barnet beveger seg uanstrengt selv i dyp snø. Passformen er utmerket, selv på ermene og i bena, noe som gjør den lettere å ta på med votter. Den eneste virkelige svakheten vi fant hos EntrantW – for få reflekser – deler den med samtlige dresser vi har testet. Med andre ord er dette en førsteklasses vinterdress”. 

Jeg har bestilt dressen fra Kidsbradstore.no, og gleder meg veldig til den kommer i posten så vi får prøve den skikkelig :D

I samarbeid med KidsBrandStore så har jeg fått lov til å dele ut en rabattkode til leserene mine. Denne gir 20 % på alle varer! I tillegg er det gratis frakt om man bestiller for over 599 kr :)

Med denne koden sparer dere f.eks 400 kroner om dere har planer om å kjøpe Isbjörn of Sweeden-vinterdress! :)

Rabattkoden er : Silje20

Jeg anbefaler å ta en titt :)

Av og til lønner det seg å være ung

Annonse

Jeg ler litt for meg selv hver gang reklamefilmene til DNB kommer på TVen, om mannen som prøver så godt han kan å velge en ung #laifstail selv om det er tydelig at han ikke er SÅ ung likevel. “Jeg er impulsiv, jeg er leken, jeg er crazy, jeg gunner på. Jeg er fri! Å være ung er faktisk et valg, og jeg har VALGT å være ung. Funker som en kule!” – men så fikk han ikke fordelene i banken likevel, stakkar! ;)

DNB har nemlig et spesielt fokus på unge, og er flinke til å komme med nye produkter og tjenester som er tilpasset oss som er mellom 18-33 år gamle. Jeg synes det er knallbra, for jeg vet selv at det ikke alltid er lett å komme inn på boligmarkedet når man er ung f.eks. Markedet blir stadig tøffere, og når jeg selv var 21 år og skulle kjøpe min første bolig så følte jeg ikke at jeg hadde så mange fordeler akkurat.

I fjor tok DNB opp kampen for å gjøre det lettere for unge å komme seg inn i boligmarkedet, og ble først ute med å gi unge den beste boliglånsrenten. Og i høst lanserer de en meget gunstig forsikringspakke for unge – reise, innbo og ulykke. Studenter får også et kort det ikke koster noe å ha eller bruke, fyllt med spennende fordeler.

Les mer om fordelene for oss unge på DNB sine nettsider (link).

huseigerStolt huseier, samme dag som vi tok over huset i 2012 :)

★ ★ ★ KONKURRANSE! ★ ★ ★

Jeg håper alle leserene mine har BSU-konto og er flinke til å spare. Hvis ikke anbefaler jeg å opprette en med en gang. BSU gir så mange fordeler; det er det beste sparetilbudet for alle under 33 år, det gir meget gode renter OG det gir 20 % skattefradrag av årets innskudd (altså opp til 5000 i skattelette). 

Jeg har selv BSU-konto, og siden den var langt ifra full når vi kjøpte boligen vi bor i nå, valgte jeg å ikke bruke den og heller spare videre til neste boligkjøp. Det er jeg veldig glad for, for jeg kan jo spare i mange år enda og pengene kommer nok godt med senere! :)

I samarbeid med DNB så har jeg fått lov til å dele ut 5000 kroner inn på BSU-kontoen til en heldig leser her på bloggen. Om du ikke har BSU enda, så er det selvfølgelig ikke forsent å opprette en ;)

Finn den situasjonen i filmen du synes er morsomst som viser forskjellen mellom en ung person og en som prøver å være ung! Skriv den i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av fem tusen kroner inn på BSU-kontoen din! 

Første prøve og spontan fjelltur

Heisann!

Ny uke igjen, og jeg kan ærlig innrømme at det var helt forferdelig å komme seg ut av sengen idag tidlig. En urolig treåring om natten (voksesmerter er noe dritt) og tidligvakt på jobb er dårlig kombinasjon. Jeg følte at jeg bare akkurat hadde lukket øyene når klokken plutselig ringte. Gjesp! 

Imorgen er det planleggingsdag, og alle barnehageansatte i kommunen skal på kurs. Det blir spennende, og jeg håper vi lærer mye nytt! Siden alle barnehageansatte skal på kurs, så er selvfølgelig barnehagen til Lykke stengt også. Heldigvis hadde onkelen hennes undervisningsfri denne uken, så da er hun så heldig at hun fikk dra på besøk til han og bli der til imorgen. En veldig fornøyd jente som gledet seg veldig til å overnatte hos onkelen sin helt alene! :D

Etter middag idag ga jeg beskjed til Kenneth og barna at jeg skulle ha litt “kontortid” mens han tok med seg jentene på besøk til svigers. Men det varte ikke lenge før Kenneth og Celine kom tilbake og hadde bestemt seg for at jeg skulle være med på fjelltur. Der hadde jeg visst ingen valg, så da ble det plutselig en spontan fjelltur i kveld. Celine er en skikkelig konkurransejente, så hun løp for harde livet for å komme først til toppen, og jammen klarte hun det og! Hun var oppe lenge for oss andre treigingene ;)

I tillegg kom hun hjem med sin aller første prøve idag. Matte-og norskprøve, for å se hvordan de ligger an. Og hun var så kry over resultatet. Læreren hadde skrevet at det var supert, at hun kunne alt hun skulle ha lært til nå og mye mer – og at hun skulle fortsette slik. Celine var stolt som en hane når jeg leste opp kommentaren fra læreren! Får håpe det fortsetter slik. Denne “prøven” skal ihvertfall bli spart på!

fjelltur3 fjelltur4 fjelltur5 fjelltur6Ble en liten “photoshoot” på oss igår og. Egentlig bare for å ta bilder av søsteren min, til konfirmasjonstakkekortet hennes, men jeg måtte jo prøve å få noen av jentene også ;)

SAMSUNG CSC SAMSUNG CSCFra fjellturen idag :)

Høstfotografering!

Heisann! 

Idag dro jentene og jeg + en venninne og hennes barn på en liten tur for å ta fine høstbilder av barna. Tenkte at hvis vi fikk til noen skikkelig fine bilder idag, så kunne vi kanskje bruke de på julekortene og bli tidlig ferdig med det – for en gangs skyld.

Jeg reiste med godt mot, men det tålmodigheten forsvant rimelig fort når minstefrøkna nektet å være samarbeidsvillig. Hjelpe meg for en surpump, jeg trodde jeg skulle bli gal! Uansett hvor mye jeg prøvde å tulle for å få frem smilet, eller lokke med både sjokolade og annet – så hjalp det ikke. Hun skulle absolutt være med på bilde, men smile eller iallfall se normal ut var det ikke snakk om. Jeg holdt på å rive av meg håret, men etter en  e v i g h e t  så klarte jeg endelig å få et par brukbare bilder, som kanskje får være med på årets julekort. De vil jeg ikke vise frem før julekortene sendes ut, men dere kan få en liten smakebit på de andre bildene :)

skodje1Skikkelig solstråle hun til venstre, altså ;) Stakkars tålmodige Celine som smilte og smilte, mens søsteren ødelagte hver gang… hihi…
skodje2Kan nesten se ut som et smil her da…
skodje3Vennebilde sammen med Lykkes gode venninne, Kornelia :)

Vinnerene av “tannpuss-konkurransen”

 Annonse

Forrige uke skrev jeg et innlegg om samarbeidet Wrigley og SOS barnebyer har for å forbedre tannhelsen til barn i Ghana.  Wrigley er hovedsponsor for prosjektet og vil i løpet av en 8 ukers periode (uke 38-45) gi SOS-barnebyer 1 øre per tyggegummibit solgt – som utgjør nok til å drifte en hel landsby i et helt år!! I tillegg dekker dette opplæring i god tannhelse for 16.000 barn i Ghana, samt distribusjon av nødvendig utstyr til barna i SOS Barnebyer
og andre virksomheter i Ghana.

gutttannpuss

I tillegg hadde jeg en konkurranse, der dere kunne komme med deres beste tips for å få barn til å synes at tannpuss er gøy. Jeg fikk mange gode tips, og her er noen av de: 

Her går tannpussen som en lek! Lillemann på to stiller seg på krakken sin (sånn for å komme høyere opp-krakk), og sier “pussesang!”. Da tar vi på tannkrem på tannbørsten, og han pusser i vei mens en eller begge synger Pussesangen av Fantorangen. Mitt beste tips er sette på noen sanger som barnet kan forbinde med pussing og natta, og deretter gjøre det til en rutine at den sangen blir satt på når man skal pusse tennen på kvelden og morgenen. Ikke prøv å tvinge barnet til å pusse, men heller ta det forsiktig, og puss gjerne tenner på deg selv mens barnet ser på. Det fører ofte til herming ;)
(Emmi Marie)

Her fungerer det alltid å fortelle/dramatisere karius og baktus mens vi pusser,
og veldig stas å spytte de ut i vasken :)
(Camilla)

For å gjøre tannpussingen enklere og morsommere for barna er et godt tips å spille musikk i bakgrunnen, gjerne en spesiell sang som de etterhvert forbinder med et koselig hverdagsrituale. Husker mine foreldre gjorde dette med meg og mine søsken da vi var små, så koselig! Etterhvert som de blir eldre kan de få være med å velge tannbørste og tannkrem selv, noe de sikkert setter pris på. Et siste tips er å gi en liten premie ved ukeslutt dersom de har vært flinke, dette vil virke motiverende på ungene og kanskje få de til å forstå viktigheten av god tannpuss fra tidlig alder!
(Mette)

- Siden barna på et tidspunkt skal gå over til å pusse alene, er det lurt å bruke et timeglass helt fra de er små. La barna selv styre timeglasset, og på den måte selv få litt ‘kontroll’ over hvor lenge de skal pusse – da får man innarbeidet en god vane som de forhåpentligvis tar med seg når de skal pusse selv!
(Andrea)

Her “jakter” vi på dagens mat :) Altså, jeg “leter” i munnen etter rester fra dagens mat. Plutselig “finner” vi litt brødskive, banan, kjøttkake osv. i munnen som MÅ pusses bort! 2.5 åringen syns ihvertfall dette er veldig morsomt, spesielt hvis jeg “finner” noe som ikke skal være i munnen :)
(Marianne)

Når jeg pusser tennene til lillesøsteren min så har vi alltid konkurranser, for eksempel så er det om å pusse lengst, om å spytte høyest men allikevel treffe vasken, om å gurgle munnskyllevann høyest og lengst osv.. Dette høres kanskje litt teit ut, men hun er 7 år, så vi har det begge ganske gøy når vi holder på :-D
(Karoline)

tygg

Mange gode tips, synes jeg! Vinnerene denne gangen ble MARIANNE og CAMILLA! :D
Gratulerer så mye. Jeg tar kontakt på mail :)

På bedringens vei!

Heisann! 

Det er så hyggelig at dere har begynt å legge igjen kommentarer igjen =D
Tusen takk for alle bedringshilsener på forrige innlegg. Det ble en veldig kjedelig start på høstferien, men det viktigste er at det gikk bra. Celine er heldigvis på bedringens vei! Fortsatt ikke helt i hundre, men det blir bedre og bedre for hver dag som går. Jeg har vært hjemme med henne i tre dager, men idag dro jeg tilbake på jobb mens Celine fikk besøke mormoren sin. Og imorgen er det Kenneths tur å være hjemme. Neste uke krysser jeg fingrene for at hun er helt bra igjen og kan dra på skolen som vanlig! :)

På grunn av skaden til Celine så har det blitt en veldig rolig uke. Vi har bare vært hjemme og kost oss. Celine har ikke orket så mye annet, stakkar. Det positive er at jeg har fått gjort en del husarbeid på disse dagene vi har vært hjemme ;)

strikkaklærJeg har forresten bestemt meg for at jeg vil lære meg å strikke. Jeg kan jo å strikke helt vanlig “frem og tilbake” (lapper og sånt), men jeg har aldri strikket klær før. Og jeg har så lyst til å være meg å strikke fine og gode klær til jentene. Jeg har bestemt meg for å starte med den genseren nederst på bildet her, bare i andre farger. Har en følelse av at jeg får testet tålmodigheten min skikkelig, for jeg vil helst at ting skal bli ferdige på 1-2-3. Men jeg skal ihvertfall prøve, og håper at jeg ikke bruker alt for mange uker før genseren blir ferdig ;)

(Alle plaggene på bildet er fra Dale Garn)

Har noen tips til fine klær som er enkle å strikke for nybegynnere? :)

Sykehusinnleggelse

Heisann! 

Vi gledet oss sånn til langhelg her i huset. Jentene og jeg hadde tatt oss fri i to ekstra dager, og skulle storkose oss. Vi startet helgen med en sykkeltur på lørdag, og plutselig ble planene om den koselige langhelgen ødelagt. Celine hadde et lite uhell på sykkelen sin. Var litt uoppmerksom, og stupte over rattet og rett i asfalten. Vi trodde ikke det var så veldig ille, så vi slengte henne i sykkelvogna og syklet videre til butikken (dit vi var på vei) og fikk vasket av henne. Tenkte at det bare var overfladiske skrubbsår, og at det gikk fort over.

Men det virket ikke som smertene ga seg. Kenneth prøvde å få opp humøret hennes med å kjøpe blad og sjokolade til henne på butikken, men det hjalp heller ikke. Hun ville bare sove i sykkelvogna, og etter noen minutter begynte hun å kaste opp. Da først forstod vi at hun sikkert hadde slått seg litt verre enn vi først trodde, så vi kom oss hjem i en kjempefart og kjørte rett til legevakta med henne. Ble sittende lenge på venterommet der, så når vi endelig kom inn til legen så hadde det gått noen timer siden fallet allerede – og hun kastet fortsatt opp med bare noen få minutter i mellom hver gang.

Dessverre så var vi ikke veldig heldige med legen som undersøkte henne. Han kom bare med noen veldig merkelige uttalelser, og sendte oss hjem igjen. Siden hun ikke besvimte i over fem minutter i det hun fallt, så var det ikke hjernerystelse og vi trengte ikke å tenke på å vekke henne om natten eller noe. Stusset jo veldig over dette, men dro hjemover og tenkte at vi kom til å vekke henne likevel siden det er det vi alltid har fått høre før. Iløpet av kvelden så ble hun ikke noe bedre, så jeg ringte faktisk 113 for å høre hva de mente vi burde gjøre. Da ble jeg satt over til samme lege som tidligere, så det hjalp jo ikke veldig. Celine fortsatte å kaste opp hvert 15 minutt gjennom hele natten.

Søndag dro vi tilbake til legevakta med henne, og møtte heldigvis en ny lege. Han synes det var litt skummelt at hun fortsatt kastet opp såpass ofte og var så sløv, så han ville at vi skulle se det an en time eller to til – og hvis hun fortsatt kastet opp da, så burde hun legges inn for observasjon og for å få i seg veske intravenøst.

2 timer senere var det fortsatt like ille, så jeg ringte inn igjen. Da hadde det selvfølgelig vært vaktskifte på legevakta, så det var samme lege som kvelden før. Jeg følte at det da var lite vits å reise tilbake igjen for å sikkert bli sendt hjem igjen (er jo et stykke å kjøre også), men vi fikk beskjed om at vi burde komme inn, så da dro vi. Legen stod fortsatt på sitt. Det var ikke hjernerystelse, men han følte hun hadde blitt så tynn (jaha…), så han ville legge henne inn på barneavdelingen likevel…

Så der har dere våres helg. Frem og tilbake til legevakten, og tilslutt et døgn på barneavdelingen på sykehuset. Kjedelig at helgen skulle bli slik, men nå har hun endelig fått hjelp og formen er på bedringens vei. På sykehuset fikk hun bekreftet enda en gang at det dreide seg om en kraftig hjernerystelse. Stakkars liten! Men heldigvis hjalp det veldig godt å få i henne veske. Alt vi prøvde å få i henne hjemme kom jo bare rett opp igjen, og hun var ganske dehydrert når vi kom inn på barneavdelingen. Men etter at de fikk på dryppet, så har hun ikke kastet opp noe mer.

Nå er formen heldigvis stigende, og vi er endelig hjemme igjen. Hun er fortsatt litt sløv og har vondt i hodet, men hun er mye mye bedre enn igår og forgårs – så det går endelig riktig vei!

sykehusEn trøtt frøken som endelig fikk sove litt på sykehuset :)

Celines migrene

Heisann! 

Den siste tiden har jeg ikke skrevet så mye direkte om Celine på bloggen. Rett og slett fordi hun har blitt så stor, og jeg føler at dess eldre de blir – dess mindre bør jeg dele. Selvfølgelig bør man alltid tenke over hva man deler om/av barna sine på nett, men nå er hun såpass gammel at hun har begynt på skole og kanskje til og med eldre barn på skolen er innom bloggen av og til? Derfor deler jeg enda mindre enn tidligere og spør alltid Celine om det er greit først.

Når det kommer til migrenen til Celine, så er det mange som har spurt meg om jeg kan fortelle mer. Jeg har latt være til nå, for det er jo egentlig en “privatsak”, men jeg har bestemt meg for å dele litt likevel. For jeg synes det er et viktig tema ogå, og noe som kanskje kan hjelpe andre som kommer i samme situasjon og får barn med samme symptom f.eks. Jeg har iallfall selv følt at det er fryktelig lite informasjon om det. Derfor velger jeg å dele! :)

Celine har slitt med migrene lenge. Siden hun var veldig liten. Nøyaktig alder er jeg litt usikker på, men jeg tror faktisk ikke hun kan ha vært mer enn maks 2 år når det startet. Hun kastet opp veldig ofte, spesielt på kveldene – og det varte alltid bare noen timer og så var hun like fin igjen neste dag. Jeg kunne ikke forstå hvorfor hun fikk så ofte spysyken, og ble veldig frustrert fordi jeg fikk jo utrolig mye fravær på skolen på grunn av det (man må jo være hjemme i 48 timer hver gang, og det har jeg alltid fulgt). Jeg pratet med både lege og helsestasjon, og fikk alltid til svar at det var normalt at små barn fikk omgangssyken ofte når de gikk i barnehagen. Men likevel var det noe rart. For vanligvis var Celine veldig flink til å forklare. Hun var jo tidlig ute med det meste, og hadde ingen problem med å forklare at hun hadde vondt i magen, kvalm og så videre. Ellers når hun var syk så rakk hun alltid do eller bøtta når hun måtte kaste opp f.eks – men når hun fikk disse anfallene om kveldene så bare hylte hun. Hun hylte, hylte og vi fikk ikke kontakt med henne. Hun sa ikke et eneste ord, og nektet å svare på hva som var galt. Bare hyl og tårer som sprutet, og så gikk det et kvarters tid før hun kastet opp i alle retninger. Det var jo veldig rart, men vi konkluderte jo bare med at det var spysyken.

Så slik fortsatte det lenge. Celine fikk “spysyken” maaange ganger i året, og fraværet mitt på skolen ble enormt. Jeg får igrunn veldig dårlig samvittighet når jeg tenker tilbake på det, for hun hadde (og har fortsatt) SÅ vondt når hun fikk disse anfallene. Så vondt at hun ikke hadde sjans til å prate eller forklare oss hva som var galt. Hun kjente bare at det var noe veldig galt, og ingen av oss forstod hva det kunne være. Tenk så forferdelig det må være!

Men plutselig en gang klarte hun å svare meg på hvor hun hadde vondt når anfallet kom. Hun sa at hun hadde vondt i øyene og pannen. Vi kontaktet fastlegen igjen, for nå skjønte vi jo at det kanskje ikke var omgangssyken hun hadde så ofte likevel. Nå hadde hun allerede passert 3 år. Når vi forklarte legen hvordan anfallene var, at de som oftest kom på kvelden – gjerne etter leggetid og at hun selv forklarte at det var pannen og øyene som verket, så ble det plutselig tatt veldig alvorlig. Vi ble henvist videre til sykehuset for narkose og MR undersøkelse ganske raskt, for de var litt redde for at det kunne være svulst i hodet. Frysninger!! Heldigvis var prøvene helt fine og de fant ingenting galt med hodet hennes. Synet ble selvfølgelig også sjekket, og det var også perfekt.

sykehus

Etter det konkuderte de med at det som plaget henne var “migrene med aura”, men det var dessverre ingen behandling hun kunne få for det siden hun fortsatt var så liten. Etter dette holdt vi på lenge med å føre logg for for å finne ut hva som utløste anfallene. Hva spiste hun de dagene hun fikk anfall f.eks? Så hun mye TV de dagene? Og så videre. Det er så mye som kan spille inn. Mange reagerer f.eks på sjokolade, tv-titting og så videre. Etter å ha skrevet “migrenedagbok” lenge, så er den eneste konklusjonen at det er spenning og glede som utløser anfallene hennes. Hvis hun f.eks går rundt å gleder seg veldig til noe, så er det TYPISK at hun får migreneanfall når det endelig skal skje. Bursdager, konfirmasjoner, julaften og så videre er typiske “migrene-triggere”. Vi håpte at det var maten hun spiste under slike ting som gjorde det, men å kutte ut søtsaker og så videre hjalp dessverre ingenting. Det hadde jo vært det enkleste, for å unngå søtsaker er ikke noe stort problem. Å holde et barn unna alt som er gøy derimot… det er verre! Hun må jo få leve hun og.

Det som skjer når Celine får anfall er at hun først blir plaget med øyene. Man kan faktisk se på øyene hennes at det er noe. Etter en kort stund får hun en voldsom smerte i pannen, og det går ca 15 minutter før hun begynner å kaste opp. Anfallene varer som oftest mange timer, og hun må bare legge seg med en gang. Så med en gang vi ser at Celine blir rar i øyene, så må vi komme oss hjemover eller finne et mørkt kaldt rom som hun kan få låne i noen timer.

Nå har hun hatt det i noen år, og det er snart tre år siden vi fikk vite hva det var som “feilet” henne. Det siste året har vi vært på noen timer hos spesialist på sykehuset for å utrede henne enda bedre, men det er fortsatt samme diagnosen. Det positive vi har fått ut av det er at jeg fikk vite at jeg faktisk hadde krav på ekstra “sykt barn-dager”. For når man har barn som er plaget med kronisk sykdom kan det selvfølgelig bli litt ekstra fravær fra jobb(både pga anfall og undersøkelser/utredning). Og så har hun endelig fått anfallsmedisin. En nesespray som hun skal få hver gang hun får anfall. Dette er en medisin som de egentlig ikke ønsker å gi til barn, for den er nok ganske sterk. Men når man er så plaget som Celine er så kan de gjøre unntak. Vi har ikke hatt den så lenge enda, så vi har ikke helt klart å bestemme oss for om den har noe virkning eller ikke. Vi er faktisk litt usikre på det. Noen ganger føler jeg at den hjelper, mens andre ganger synes jeg at anfallene er like ille. Men det er jo så vanskelig å si! Jeg HÅPER ihvertfall at den kan hjelpe henne!

Nå håper jeg bare at hun ikke blir enda mer plaget nå som hun har startet på skolen. Foreløpig har vi ikke merket noen forverring, så jeg håper det fortsetter slik. Om hun skal bli enda mer plaget så må de etterhvert vurdere om hun skal få noe forebyggende medisin også, men vi krysser fingrene for at det ikke blir nødvendig. For da er det snakk om veldig sterke medisiner, og det vil man jo absolutt unngå om det er mulig!

 

Scrappetreff og Kaptein Sabeltann-kino

Heisann! 

Scrappetreffet i helgen ble supert, og jeg fikk endelig kommet meg litt videre i albumene til jentene. Det går ikke fort, men planen er å bli ferdig innen konfirmasjonen deres – så jeg har heldigvis en del år på meg enda! ;) Veldig imponert over nfoto, takket være de så fikk jeg bilder i tide. Bestilte bildene på torsdag, og allerede neste dag lå de i postkassa. Fantastisk! :D

Etter to dager på scrappetreff var det likevel litt godt å se jentene og Kenneth igjen på søndag, og vi avsluttet helgen med en tur på kino. Vi så Kaptein Sabeltann og Skatten i Lama Rama. Hadde egentlig ikke tenkt å ta med Lykkemor, siden hun er en del yngre enn aldersgrensen. Men etter å ha snakket med flere med barn på hennes alder som hadde vært der, så ombestemte vi oss og tok henne med likevel. Det ble jeg veldig glad for, for hun likte filmen kjempegodt. Hun har jo vært på to forestillinger med Kaptein Sabeltann før og er veldig glad i sabeltnn, så det var mindt i blinken for henne selv om hun er en del yngre enn målgruppen for filmen :)

Nå har vi startet på en ny uke allerede. Forhåpentligvis en litt roligere uke enn de siste ukene har vært. Det har vært noen fullstappede uker i det siste, en del møter både på skolen, barnehagen, jobb og så videre. Men nå roer det seg nok fremover, og jeg gleder meg til å endelig ha noen rolige kvelder hjemme også! :)

bilde 2En liten smakebit av det jeg scrappet i helgen :)

bilde 1En spent liten Kaptein Sabeltann-jente på kino! :)