Category Archives: Migrene

Den dumme migrenen!

Heisann!

Idag har det vært en litt kjedelig dag her i huset. Celine våknet i natt med migreneanfall, og derfor måtte vi to være holde oss hjemme idag. Den migrenen er fryktelig kjedelig, og jeg håper virkelig at hun vokser den av seg – for den ødelegger jo en del for henne. Og hvis hun skal være like plaget når hun blir større så kan det jo gå utover skolegang, arbeid og ikke minst hverdagen generelt og det sosiale. Om hun ikke vokser den av seg, så håper jeg iallfall at de finner en medisin som hjelper etterhvert. Hun har allerede fått en type nesespray, men denne har dessverre ikke gitt noen virkning på henne. (Jeg har skrevet litt om Celines migrene HER (link) for de som lurer)

Det “positive” med migrenen hennes er at den ikke varer i flere dager, slik jeg har hørt historier om andre som har. Celines anfall varer noen timer. Det varierer selvfølgelig, men hun bruker å kaste opp i kanskje 2-5 timer, og så sover hun en del timer etter det. Når hun da våkner igjen så er det som regel borte. Det hadde jo vært enda mer forferdelig hvis hun måtte ligge med slik smerte i dagesvis.

Idag ble hun heldigvis i form igjen til å dra på svømmetrening på kvelden. Vanligvis er jeg ganske streng på at når man er hjemme fra barnehage/skole/jobb, så holder man seg hjemme hele dagen. Da drar man ikke på aktiviteter eller andre ting senere på dagen. Men migrenen hennes er et unntak der. Selv om hun er hjemme fra skolen pga migrene, så får hun dra på aktiviteter og lignende når hun har kommet seg og er i god nok form igjen. Hvis ikke ville jo migrenen ødelagt enda mer for henne enn den allerede gjør.

Imorgen håper jeg at hun kommer seg på skolen igjen. Da skal de på tur til skøytebanen. Det er absolutt ikke ofte at det man har mulighet til å gå på skøyter her, for det er sjelden at det er så kaldt at det blir god nok is. Men denne uken har det vært kjempekaldt, og endelig er isen klar! Celine gleder seg kjempemasse! Krysser alt som kan krysses for at det ikke fører til nytt migreneanfall!! 🙂

skoyterAlt står klart til morgendagen 🙂

Celines migrene

Heisann! 

Den siste tiden har jeg ikke skrevet så mye direkte om Celine på bloggen. Rett og slett fordi hun har blitt så stor, og jeg føler at dess eldre de blir – dess mindre bør jeg dele. Selvfølgelig bør man alltid tenke over hva man deler om/av barna sine på nett, men nå er hun såpass gammel at hun har begynt på skole og kanskje til og med eldre barn på skolen er innom bloggen av og til? Derfor deler jeg enda mindre enn tidligere og spør alltid Celine om det er greit først.

Når det kommer til migrenen til Celine, så er det mange som har spurt meg om jeg kan fortelle mer. Jeg har latt være til nå, for det er jo egentlig en “privatsak”, men jeg har bestemt meg for å dele litt likevel. For jeg synes det er et viktig tema ogå, og noe som kanskje kan hjelpe andre som kommer i samme situasjon og får barn med samme symptom f.eks. Jeg har iallfall selv følt at det er fryktelig lite informasjon om det. Derfor velger jeg å dele! 🙂

Celine har slitt med migrene lenge. Siden hun var veldig liten. Nøyaktig alder er jeg litt usikker på, men jeg tror faktisk ikke hun kan ha vært mer enn maks 2 år når det startet. Hun kastet opp veldig ofte, spesielt på kveldene – og det varte alltid bare noen timer og så var hun like fin igjen neste dag. Jeg kunne ikke forstå hvorfor hun fikk så ofte spysyken, og ble veldig frustrert fordi jeg fikk jo utrolig mye fravær på skolen på grunn av det (man må jo være hjemme i 48 timer hver gang, og det har jeg alltid fulgt). Jeg pratet med både lege og helsestasjon, og fikk alltid til svar at det var normalt at små barn fikk omgangssyken ofte når de gikk i barnehagen. Men likevel var det noe rart. For vanligvis var Celine veldig flink til å forklare. Hun var jo tidlig ute med det meste, og hadde ingen problem med å forklare at hun hadde vondt i magen, kvalm og så videre. Ellers når hun var syk så rakk hun alltid do eller bøtta når hun måtte kaste opp f.eks – men når hun fikk disse anfallene om kveldene så bare hylte hun. Hun hylte, hylte og vi fikk ikke kontakt med henne. Hun sa ikke et eneste ord, og nektet å svare på hva som var galt. Bare hyl og tårer som sprutet, og så gikk det et kvarters tid før hun kastet opp i alle retninger. Det var jo veldig rart, men vi konkluderte jo bare med at det var spysyken.

Så slik fortsatte det lenge. Celine fikk “spysyken” maaange ganger i året, og fraværet mitt på skolen ble enormt. Jeg får igrunn veldig dårlig samvittighet når jeg tenker tilbake på det, for hun hadde (og har fortsatt) SÅ vondt når hun fikk disse anfallene. Så vondt at hun ikke hadde sjans til å prate eller forklare oss hva som var galt. Hun kjente bare at det var noe veldig galt, og ingen av oss forstod hva det kunne være. Tenk så forferdelig det må være!

Men plutselig en gang klarte hun å svare meg på hvor hun hadde vondt når anfallet kom. Hun sa at hun hadde vondt i øyene og pannen. Vi kontaktet fastlegen igjen, for nå skjønte vi jo at det kanskje ikke var omgangssyken hun hadde så ofte likevel. Nå hadde hun allerede passert 3 år. Når vi forklarte legen hvordan anfallene var, at de som oftest kom på kvelden – gjerne etter leggetid og at hun selv forklarte at det var pannen og øyene som verket, så ble det plutselig tatt veldig alvorlig. Vi ble henvist videre til sykehuset for narkose og MR undersøkelse ganske raskt, for de var litt redde for at det kunne være svulst i hodet. Frysninger!! Heldigvis var prøvene helt fine og de fant ingenting galt med hodet hennes. Synet ble selvfølgelig også sjekket, og det var også perfekt.

sykehus

Etter det konkuderte de med at det som plaget henne var “migrene med aura”, men det var dessverre ingen behandling hun kunne få for det siden hun fortsatt var så liten. Etter dette holdt vi på lenge med å føre logg for for å finne ut hva som utløste anfallene. Hva spiste hun de dagene hun fikk anfall f.eks? Så hun mye TV de dagene? Og så videre. Det er så mye som kan spille inn. Mange reagerer f.eks på sjokolade, tv-titting og så videre. Etter å ha skrevet “migrenedagbok” lenge, så er den eneste konklusjonen at det er spenning og glede som utløser anfallene hennes. Hvis hun f.eks går rundt å gleder seg veldig til noe, så er det TYPISK at hun får migreneanfall når det endelig skal skje. Bursdager, konfirmasjoner, julaften og så videre er typiske “migrene-triggere”. Vi håpte at det var maten hun spiste under slike ting som gjorde det, men å kutte ut søtsaker og så videre hjalp dessverre ingenting. Det hadde jo vært det enkleste, for å unngå søtsaker er ikke noe stort problem. Å holde et barn unna alt som er gøy derimot… det er verre! Hun må jo få leve hun og.

Det som skjer når Celine får anfall er at hun først blir plaget med øyene. Man kan faktisk se på øyene hennes at det er noe. Etter en kort stund får hun en voldsom smerte i pannen, og det går ca 15 minutter før hun begynner å kaste opp. Anfallene varer som oftest mange timer, og hun må bare legge seg med en gang. Så med en gang vi ser at Celine blir rar i øyene, så må vi komme oss hjemover eller finne et mørkt kaldt rom som hun kan få låne i noen timer.

Nå har hun hatt det i noen år, og det er snart tre år siden vi fikk vite hva det var som “feilet” henne. Det siste året har vi vært på noen timer hos spesialist på sykehuset for å utrede henne enda bedre, men det er fortsatt samme diagnosen. Det positive vi har fått ut av det er at jeg fikk vite at jeg faktisk hadde krav på ekstra “sykt barn-dager”. For når man har barn som er plaget med kronisk sykdom kan det selvfølgelig bli litt ekstra fravær fra jobb(både pga anfall og undersøkelser/utredning). Og så har hun endelig fått anfallsmedisin. En nesespray som hun skal få hver gang hun får anfall. Dette er en medisin som de egentlig ikke ønsker å gi til barn, for den er nok ganske sterk. Men når man er så plaget som Celine er så kan de gjøre unntak. Vi har ikke hatt den så lenge enda, så vi har ikke helt klart å bestemme oss for om den har noe virkning eller ikke. Vi er faktisk litt usikre på det. Noen ganger føler jeg at den hjelper, mens andre ganger synes jeg at anfallene er like ille. Men det er jo så vanskelig å si! Jeg HÅPER ihvertfall at den kan hjelpe henne!

Nå håper jeg bare at hun ikke blir enda mer plaget nå som hun har startet på skolen. Foreløpig har vi ikke merket noen forverring, så jeg håper det fortsetter slik. Om hun skal bli enda mer plaget så må de etterhvert vurdere om hun skal få noe forebyggende medisin også, men vi krysser fingrene for at det ikke blir nødvendig. For da er det snakk om veldig sterke medisiner, og det vil man jo absolutt unngå om det er mulig!

 

Påskeverksted!

Heisann! 

Tiden springer som vanlig fra meg, og den stakkars bloggen sulter litt for tiden. Ikke lett å rekke over alt lenger. Jeg jobber jo hver dag, og er sjelden hjemme før rundt fem – og da bare suser timene forbi. Men jeg håper dere er tålmodige med meg, jeg har ikke tenkt å gi meg enda 😉 Skal nok komme inn i en bedre rytme der jeg får litt mer tid til overs til den kjære, lille bloggen min igjen også.

Idag var det en helt vanlig dag. Jentene var i barnehagen mens Kenneth og jeg var på jobb, men rundt lunsjtid så ringte de fra barnehagen fordi Celine hadde fått migrene-anfall. Hun bruker ikke å være plaget med det i barnehagen, men idag var det et barn som hadde skadet seg og ambulansen kom. Så det spørs om “spenningen” har utløst det denne gangen. Som oftest kommer anfallene når hun gleder seg veldig til noe eller er veldig oppgiret (f.eks i selskap). Men det eneste “utenom det normale” idag er at ambulansen kom til barnehagen hennes.

Heldigvis kunne Kenneth hente, så jeg slapp å få enda en fraværs dag pga sykt barn. Så Celine ble hentet i barnehagen og sov helt til Lykkemor og jeg kom hjem igjen rundt fem, da var hun heldigvis i god form igjen.

Resten av dagen har vi tilbrakt ute. Celine fikk besøk av en venninne fra barnehagen, så jentene har lekt seg fint i hagen her mens Kenneth og jeg (… jeg har ihvertfall sett på og pekt) har startet å pusse opp gangen og ordnet litt på terrassen. Før leggetid for jentene rakk vi å ha et lite “påskeverksted” også, så jentene fikk laget seg hver sin påskekylling. Vi har så lite påskepynt her hjemme, og ingenting er vel bedre enn det barna lager selv?

påskeverksted3

påskeverksted2

påskeverksted1Flinke jenter! 😀 Jeg laget slike kyllinger sammen med barna i barnehagen, og så synes jeg de var så søte at jeg måtte låne med meg litt materiale hjem og lage her også.

En super morsdag!

Heisann! 

Så var plutselig helgen over allerede, og ble avsluttet med en helt super morsdag!

Vi er ikke av den sorten som tar helt av på “slike dager”, men jeg fikk ihvertfall sove ekstra lenge – og det var utrolig deilig! Jeg ble liggende lenge i senga og bare nyte det også, selv om jeg ikke fikk sove noe mer. For det var så ubeskrivelig deilig å få ligge der å høre på at barna lekte nede og Kenneth styrte på kjøkkenet, uten at noen maste på meg! Men når jeg kjente lukten av nystekt brownies, så kom jeg meg opp ganske raskt! Celine hadde laget et kjempefint kort til meg og skrevet på det selv, og så fikk jeg et glass som var pyntet med julenisser, med pepperkaker i. (Mistenker at sistnevnte egentlig var en julegave hun hadde gjemt så godt at hun hadde glemt å gi den til meg på julaften 😉 )

Etter å ha kost oss brownies og is, så gikk vi oss en tur i fineværet. Koselig! Deretter tok vi turen til svigers for å spise middag og kake der. En helt perfekt morsdag, med andre ord 🙂

Nå er det snart sengetid. Må være opplagt til en ny uke og en spennende dag imorgen. Celine og jeg skal på sykehuset, for å få vite mer angående migrenen hennes. Om hun kan få noe behandling eller ikke. Er veldig spent på hva spesialisten sier! Om hun ikke kan få noe behandling for det, så håper jeg ihvertfall at de har noen gode råd som kanskje fungerer. Ikke godt å være så liten og være plaget av noe som er så forferdelig vondt!

utpåtur1 utpåtur2 utpåtur3 utpåtur4 utpåtur5Alle mine nydelige jenter på tur ♥ Celine, Lykke og Luna 
Jentene i gode vinterklær fra Name it / Knertenogkaroline.no

 

 

Har dere gjort noe spesielt ut av morsdagen?

 

Just another manic monday

Heisann! 

Mandag og ny uke. Våres mandag har igrunn vært alt annet enn rolig, og det er først nå jeg har tid til å sette rumpa ned i sofaen i noen få minutter før jeg må sprette opp igjen. Jeg har kjørt frem og tilbake hele dagen, føler jeg. Til jobb – tilbake for å hente Celine i barnehagen – til nav – til legen, tilbake på jobb, i barnehagen for å hente Lykke, opp til foreldrene mine for å levere lykke – hjem – til nabobygda for å hente moren min… Flaks at jeg er så forferdelig glad i å kjøre bil. Not! 

Celine hadde legetime idag, som tok en hel evighet. 3 timer fravær fra jobb pga en “liten” legetime. Ikke ble vi veldig mye klokere heller, men er nok en gang henvist videre til sykehuset pga migrenen hennes. Synes det er utrolig synd at hun skal slite slik, men det er godt å bli tatt på alvor ihvertfall. Etter legetimen så fant jeg ut at det allerede hadde blitt så sent at det ikke var vits å kjøre henne tilbake til barnehagen hennes, for da hadde jeg blitt enda en time senere. Derfor ble hun med meg på jobb isteden. Det synes hun er veldig spennende! 🙂

Etter jobb idag har Lykkemor fått lov å besøke mormoren og morfaren sin helt alene, og DET var superstas. Hun var så skuffa igår, for moren min tok med seg Celine på håndballturnering – når de dro så sa mamma til Lykke at hun skulle få være med neste gang. Lykke klarer ikke helt å forstå hva neste gang egentlig betyr, så hun gikk rundt hele dagen og sa “mormor kjem snart. Lykke bli med neste gang” fordi hun trodde at mormoren kom tilbake for å hente henne. Stakkars liten!  ♥ Men som plaster for såret så fikk hun litt kvalitetstid med mormor etter barnehagen idag, og det var hun veldig fornøyd med.

Nå er det bare en liten ting som gjenstår før det endelig blir leggetid for mamsen, og det er matpakken til Celine. De er heldige og får alle måltid i barnehagen, men på tirsdager må Celine ha med seg matpakke i tursekken sin. Det synes hun veldig kjekt, og hun liker å planlegge matpakken selv. Ofte lager vi den sammen, men i kveld rakk vi ikke det – så da kom hun bare med bestilling. Idag er det pastasalat som stod på ønskelisten, og det skal jeg vel klare 🙂

bhgKoser seg i “mammas barnehage”, som hun kaller den 😉 hehe