♥ Da Celine kom til verden

fødsel1Det aller siste magebildet som ble tatt før Celine var ute. Dette bildet er tatt 4 dager før fødsel. Ikke store magen 😉

Søndag 16. Mars 08 hadde jeg lugget nede på soverommet mitt og sett på One Tree Hill nesten hele dagen. Det var forsatt to uker igjen til termin, så jeg var ikke forberedt på fødsel i det hele tatt, alle sa jo at de fleste førstegangsfødende gikk en del over tiden – så jeg hadde forberedt meg på at det var cirka fire uker igjen før hun kom.

Når kl var over midnatt og det begynte å nærme seg leggetid sprang jeg opp trappa for å hente meg en is i fryseren. Jeg spiste veldig mye is på den tiden, for jeg var litt plaget med halsbrann, og følte at is hjalp godt. I det jeg bøyde meg ned for å ta isen ut av fryseren kjente jeg at det rant noe mellom beina mine, og jeg trodde først at jeg hadde fått enda en blødning, siden jeg hadde blødd en del gjennom svangerskapet. Sprang inn på badet og sjekket om det var blod, men det var det ikke. Så regnet jeg med at det ikke var noe å tenke på, og gikk ut for å snakke litt med mamma før jeg skulle legge meg. Da begynte det å renne litt igjen, og jeg nevnte for moren min at det rant noe mellom beina mine.

Mamma fikk panikk og tvingte meg til å ringe inn på fødeavdelingen for å høre, og de sa at de tvilte på at det var fostervann, men at hvis jeg var bekymret eller noe så kunne jeg komme inn å få det sjekket. Mamma var fast bestemt på at vi skulle få det sjekket, så hun kjørte meg til sykehuset med en gang. Dette var vel i 01-02 tiden, og på grunn av snøstorm så tok det en god stund før vi kom frem til sykehuset. Tror vi var fremme i 03-04 tiden på natten.

Inne på sykehuset tok de test av vannet. Jordmoren sa først at alt normalt ut og det var nok ingen fødsel enda. Ikke hadde jeg noe smerter eller ubehag heller, så jeg kunne nok bare dra hjem igjen. Men så kom resultatet på testen, og den viste svakt, svakt positiv. Siden den var positiv fikk de ikke lov å sende meg hjem igjen, selv om hun tvilte på at det var fostervann. Derfor måtte jeg være på sykehuset over natten, og så skulle mamma komme å hente meg igjen neste morgen.

Den natten sov jeg på et lite trangt rom, som egentlig var en liten bod eller noe sånt. I 09-tiden på morgenen ble jeg vekt av en sykepleier som skulle ta en CTG-undersøkelse på meg. Dette er en maskin som blant annet måler hjerteslagene til babyen. Alt så veldig fint ut der. Senere tok de ultralyd, som viste at babyen hadde sluttet helt å vokse – og da fikk jeg beskjed om at om fødselen ikke startet av seg selv i løpet av dagen, så kom de til å sette meg igang. For nå måtte babyen ut.

Plutselig var klokken 12, og jeg hadde mer ubehag enn tidligere. Men fortsatt ikke vondt. Jeg fikk tildelt egen fødestue, og ringte moren min for å fortelle at jeg ikke fikk komme hjem likevel. Ba henne komme så fort som mulig og ta med seg kameraet mitt. Nå begynte smertene å komme mer og mer også.

Når klokken var rundt 13.15 kom jordmoren inn og sjekket meg. Hun sjekket åpningen og kjente litt etter hvordan babyen lå osv. Hun fikk helt sjokk når hun hadde sjekket åpningen. 6 cm allerede, og hun gikk for hente en annen dame som også sjekket bare for å være sikker. Hun sa at dette kom til å gå MYE fortere enn hun hadde trodd. Rett etter tok hun resten av vannet mitt, og først da begynte det å gjøre skikkelig vondt. Riene kom i ett sett, og jeg fikk aldri noe pause imellom. Jeg ble tilbudt lystgass, men torte ikke bruke den fordi jeg var redd for å bli dårlig. Noen annen form for bedøvelse hadde vi ikke tid til. Nå gjorde det forferdelig vondt, og jeg hadde veldig lyst til å trekke meg fra alt. Jeg lå bare å skrek og kom med dumme påstander om at jeg skulle hoppe ut vinduet om de ikke stoppet smertene og så videre. Jeg kunne ikke forstå hvordan jeg kunne overleve dette.

Jeg ble etterhvert flyttet over i en annen seng, og jeg så at jordmoren begynte å legge frem sakser og andre sånne skumle verktøy-greier. Jeg sa til henne at hun bare kunne glemme å klippe meg, for DET gikk jeg ikke med på. Klokka 13.50 fikk jeg lov å begynne å presse. Hjertelyden til Celine begynte å bli veldig svak, og jordmoren ringte etter flere leger. Plutselig var hele rommet fullt av folk, og jeg skjønte ingenting. Det var litt kaos fordi babyen satt fast og hjerterytmen var alt for lav, så jeg hørte de diskuterte hva som skulle gjøres. Og så sier jordmoren «nå klipper jeg deg, Silje», og de måtte holde meg fast for at jeg ikke skulle hoppe ut av senga. Jeg hadde advart de på forhånd, om at den saksen kunne de bare glemme å bruke på meg. Å bli klippet var det jeg fryktet mest, men overraskende nok så kjente jeg absolutt ingenting at klippet det. Og rett etterpå, etter bare en pressrie – så var babyen ute! Hun måtte ha litt hjelp av sugekopp siden hun satt fast i bekkenet mitt, men det gikk veldig fort!

fødsel4En helt nyfødt Celine ♥

13.58 ble hun født, og hun kom rett opp på brystet mitt med en gang. Helt perfekt var hun, men bitteliten. Det var bare såvidt jeg turte å ta i henne. Etter noen minutter tok de henne ut for å veie og måle henne, og hun var 1840 gram og 44 cm. Ikke akkurat store jenta, men likevell nydeligere enn noen andre i mine øyner.

Fødselen var knallhard når det stod på. De kalte det styrtfødsel, for det gikk så fort. Skulle absolutt ønske at jeg fikk noen timer ekstra, så kanskje jeg hadde fått litt mer kontroll og rukket å puste mer. Her kom alt på en gang og jeg mistet all kontroll over situasjonen. MEN det gikk veldig bra med både mor og barn, og det er jo det viktigste! 🙂

fødsel8Som en liten dukke ♥ Slangen i nesen er for å få i henne nok næring.

Grunnen til at hun var så liten var at morkaken min ikke fungerte som den skulle og hun hadde derfor fått for lite næring. Hun var jo bare halvparten så tung som en gjennomsnittlig baby. Hun var litt slapp og sov mye den første tiden, og det var vanskelig å få i henne nok melk. Derfor måtte vi være litt ekstra på sykehuset, og bodde på Neonatal avdelingen (avdelingen for nyfødte barn, der de ligger i kuvøser osv) til Celine var to uker gammel. Bortsett fra at hun var litt slapp pga for lite næring, så var hun heldigvis frisk og det var ingenting som feilet henne.

fødsel2

fødsel3

Det gikk en stund før hun fikk navnet sitt. Jeg hadde så mange fine navn jeg likte, og klarte ikke å bestemme meg. Men den dagen jeg reiste hjem fra sykehuset så følte jeg at jeg måtte gi henne et navn, så de som jobbet på avdelingen fikk vite hva hun skulle hete. De hadde jo spurt mange ganger og var veldig spente på navnet hennes. Så rett før avreise måtte jeg bare ta et valg, og det ble Celine Helén. Celine bare fordi jeg syntes det var fint. Jordmoren hennes het Helén, og det er jo mitt mellomavn også. Og så syntes jeg det klinget fint sammen.

fødsel7De to første ukene lå hun stort sett slik på brystkassa mi ♥

Fødselshistorien til Lykke Elise finner dere HER.

 

  • Lurer på

    Heisann! 🙂 Lurer bare på hvorfor magen din var så liten når du var gravid med Celine? Vet jo at det er mulig, og at hun kanskje får for lite næring.. Fikk ei jente på 2200gram i uke 38, men hadde alikevell enorm mage selv om jeg er “normalt” bygd.. Siden du er så tynn i natur, hvordan det faktisk er mulig? Syntes det er kjempefacinerende alt som har med både fødsel og graviditet og gjøre.. og nå studerer jeg barselspleie, men har fremdeles ikke lært noe om de som såvidt får mage, og når jeg spør er det ingen som kan svare… :p
    Sikkert litt teit men jeg prøver meg 🙂

    • mammasilje

      Tja, si det? Egentlig så er jeg ikke sikker, det er vel mange ting som spiller inn. Celine var jo ikke store jenta, så hun krevde ikke mye plass. Og så kommer det vel også an på “hvordan man bærer”, arv og så videre… Var igrunn ikke spesielt stor med Lykke som var nesten dobbelt så stor heller 🙂

  • http://www.Linnmereteolsen.blogg.no Linn Merete-Mamma Til Nikolai

    Hun veide jo mindre enn gutten min som ble født i uke 33+6 å var 1920 gram å 43 cm lang.
    men hun er så nydelig nå og på de bildene her!! 😀